Langtidsplanen ble vedtatt på forbundstinget juni 2012. Mål B i handlingsplanen gjelder flere biljardanlegg finansiert med spillemidler. Det er et behov for en presisering av teksten i dette kapittelet. Langtidsplanen sier:
Mål B: Flere selveide biljardanlegg finansiert med spillemidler
For å redusere kostnadene til investeringer og drift av biljardklubber, er det avgjørende viktig at klubbene kan utnytte mulighetene for å få spillemidler til idrettsanlegg. Sammenlignet med andre idretter har norsk biljard gjort lite eller ingenting på dette området.
Kostnadene ved investering/kjøp og drift av biljardanlegg har derfor vært svært store enten det dreier seg om anlegg eiet av klubbene eller anlegg der man leier seg inn (som kafeer o.l.). Noen steder har salg av alkoholholdig drikke vært en forutsetning for å få økonomien i balanse.
Særlig i forhold til å kunne rekruttere ungdom (se mål A), er det et problem med høy leiepris for biljardbord og/eller omsetning av alkoholholdig drikke (ref NIF’s krav om trenings- og konkurranseanlegg for ungdom som skal være alkoholfrie).
Det å få spillemidler til idrettsanlegg er en prosess som ofte kan ta 5-6 år dersom man begynner på ”scratch”. Man må inn i kommunal prioritering, ha idrettsteknisk godkjenning fra departement osv. En raskere måte for å få tilgang til spillemidler, er å satse på ”fleridrettsanlegg”, f.eks. fotball og biljard sammen. Dette kan gjøres ved å komme inn i et eksisterende anlegg for fotball, håndball e.l. Minimum 150 kvm. må ”omdefineres” til biljardanlegg, noe som kan utløse 700.000 kroner i spillemidler. ”Egeninnsatsen” fra klubbens er det arealet som omdefineres til biljard, dvs. at man ikke trenger nye, friske penger.
Strategier og tiltak:
- Det arbeides for å få opp selveide biljardanlegg i noen av de større byene, finansiert med spillemidler. Dette kan gjerne være fleridrettsanlegg som fotball/biljard
- I første omgang er det viktig å få opp gode, rimelige og selveide anlegg i Oslo og Bergen (perioden 2012-2014).
- I neste omgang (2014-2017) er det et mål å få opp selveide anlegg flere steder i Norge, herunder også i byer hvor det mangler anlegg i dag (Kristiansand, Skien/Porsgrunn osv.)
- Klubbene må tilføres kunnskaper om finansieringsordninger for anlegg.
- Forslag om ett nytt klubbdrevet anlegg pr. år vurderes av forbundsstyret.
Følgende er en presisering av det som står med uthevet skrift:
Det å få spillemidler til idrettsanlegg er en prosess som tar lang tid. Krav som må være oppfylt før det kan søkes om spillemidler til idrettsanlegg, er:
- Kontakt kommunen.
- Kommunen må registrere anlegget i idrettsanleggsregisteret.
- Anlegget må være del av en vedtatt kommunal plan.
- Planene for anlegget må på forhånd være idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjent av departementet eller kommunen hvor anlegget skal ligge. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes.
- For søknader fra sammenslutninger hvis vedtekter skal søkes forhåndsgodkjent av departementet, må vedtektene være forhåndsgodkjent.
I Kulturdepartementets dokument ‘Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2013’ om tilskudd står det i punkt 2.6.5 Fastsatte søknadssummer for en del typer ordinære idrettsanlegg:
Aktivitetssal
Med aktivitetssal menes rom/arealer i tilknytning til klubbhus eller idretts- eller svømmehaller, som skal være egnet for trening og mindre konkurranser innen idretter som for eksempel aerobic, dans, fekting, kampsport og styrketreningsrom. Dette kan også gjelde biljard. Brukere av aktivitetssaler skal ha tilgang til garderober og toaletter. Type: aktivitetssal minimum 150 m2.
Tilskudd: 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 700 000.
